Så morsomt!

Datoen er 27. mars og solen steker på himmelen. Min far har lagt vinterjakken på loftet og bestemt seg for å sette ut trampolinen. Jeg, min bror og hans venn bør ikke bes to ganger for å prøvehoppe trampolinen for første gang. Dører flyr opp og blir deretter smelt igjen i det vi stormer ut av huset for å føle luft under vingene. Pannekakene blir forlatt på spisebordet, og det knaker under oss i det vi løper over terrassen. Sistemann på trampolinen er et råttent egg! Så morsomt!

Dessverre er det jeg som havner bakerst, og bitterheten trenger seg på. Et kraftig hopp fra min side får de to ni år gamle guttene til å falle sammen som et korthus. Det tar ikke lang tid før fjerdeklassingene skjønner hvem som er sjefen. Uheldigvis for meg tar «søskenkjærligheten» over for min yngre bror, og fristelsen til å terge storesøster blir for stor. Så morsomt!

Vi hopper og hopper. Varmen sniker seg gradvis innpå oss alle tre, og svetten begynner å piple ut fra de mest utenkelige steder. Man skal langt tilbake for å finne en like varm 27. mars. Når varmen er på sitt verste bestemmer guttene seg for å spille «balleken». En etter en blir ballene kastet over nettet, og ungene er i ekstase. Leken utarter seg til å være en to-mot-en lek, som ender i en de-mot-meg situasjon. Så morsomt!

Regler finnes visstnok ikke. Ballene fyker til og fra alle kanter, og på mirakuløst vis klarer alle å treffe meg. Lår, armer, rygg, legger og mage får gjennomgå hardt. Til og med hodet er en målskive. Heldigvis ble balleken i kombinasjon med varmen for mye for gutta boys, og en etter en blir ballene kastet ut og havner i hagen. Positiv? Nei da. Med ullsokker på beina dannes fort statisk elektrisitet som fører til en aldri så liten «dulte-lek». Så morsomt!

Omsider tar varmen knekken på oss alle, og inn bærer det med oss. Håret står til alle kanter, og vann er høyeste prioritet for øyeblikket. PC-en sniker seg innpå meg med et bakholdsangrep og drar meg inn i Facebookhelvetet. Gruppa «1STUN» har et varsel, og overrasket klikker jeg meg inn på siden. Oi. Norskleksa skal være ferdig til i morgen. Klokka viser 17:18. Fortsatt klam etter hoppingen setter jeg meg til rette og åpner omsider et word-dokument. Så morsomt!